Hvis KI gjør en middelmådig skribent til en tydelig kandidat, er det juks eller bedre rekruttering?

Hvis KI gjør en middelmådig skribent til en tydelig kandidat, er det juks eller bedre rekruttering?

Da Microsoft Word kom med stavekontroll og synonymordbok, kalte vi det et hjelpemiddel.

Nå kan KI hjelpe en kandidat med å strukturere erfaring, spisse formuleringer og gjøre kompetansen lettere å forstå.

Plutselig handler debatten om kandidaten har «skrevet det selv».

Men hva er det egentlig vi prøver å måle?

Dette har jeg sett utallige ganger i jobben min: En erfaren leder, utvikler, mekaniker eller helsefagarbeider kan være faglig bunnsolid, men likevel streve med å selge seg inn på papiret.

Evnen til å skrive en fengende søknad er sjelden det samme som evnen til å levere resultater i rollen.

Hvis kandidaten kan si: «Dette har jeg gjort. Dette har jeg oppnådd. Hjelp meg å få det tydelig frem.» Hvor ligger problemet?

I årevis har vi akseptert hjelp fra karriererådgivere, korrekturlesere, ektefeller og venner. At verktøyet nå er digitalt, endrer ikke prinsippet.

Problemet oppstår når teksten begynner å lyve. Oppdiktede resultater, tillagte erfaringer eller kompetanse som rakner under første intervjuspørsmål, er noe helt annet enn hjelp til struktur og språk.

Her har også rekrutterere et ansvar: Er skriftlig formidling kritisk for rollen? Test det reelt i prosessen.

Er det ikke kritisk? Da bør heller ikke en polert søknadstekst bli et mål på kandidatens faglige kvalitet.

KI fritar aldri kandidaten fra å stå inne for innholdet. Men vi bør slutte å forveksle skriveferdighet med reell kompetanse.

Det interessante er ikke hvem som formulerte setningen. Det interessante er om kandidaten kan stå inne for den.

PS: KI kan forbedre språket. Men treffer CV-en faktisk stillingen? Stresstest den gratis i ATS-Matcher på kvei.no.

#jobbsøking #rekruttering #kunstigintelligens #KI