Gamer = ettertraktet? En aktivitet er ikke det samme som en kompetanse

Jeg hører stadig at arbeidsgivere vil ha gamere. Etter mange år i karrierebransjen lurer jeg fortsatt på hvilke arbeidsgivere det er.

For jeg har ennå til gode å møte en arbeidsgiver som sier:
«Vi trenger en gamer.»

Det betyr ikke at gaming er verdiløst.

Gaming kan utvikle ferdigheter som problemløsning, samarbeid, strategisk forståelse, språk og teknologiforståelse.

Men det er et viktig skille her:
«Gamer» beskriver hva du gjør. Ikke nødvendigvis hva du kan.

Arbeidsgivere ansetter ikke hobbyen din. De ansetter deg fordi du kan løse problemer, skape resultater eller tilføre kompetanse de trenger.

Hvis gaming har gjort deg bedre til å analysere komplekse situasjoner, samarbeide under press eller forstå teknologi, flott.

Men da er det disse ferdighetene du må kunne forklare, sannsynliggjøre og gjøre relevante for arbeidsgiveren.
Ikke hvor mange timer du har spilt.

Og dette gjelder langt fra bare gamere.

Jeg møter erfarne kandidater med 20–30 års tung erfaring som gjør mye av det samme. De forteller hva de har gjort, hvor de har jobbet og hvor lenge de har holdt på.

Men de får ikke tydelig frem hvilken verdi erfaringen har for neste arbeidsgiver.

Lang erfaring har ingen automatisk markedsverdi.
Det har heller ikke gaming.

Verdien oppstår når du klarer å oversette erfaring til kompetanse en arbeidsgiver faktisk trenger.

Derfor blir jeg skeptisk når ungdom får høre at de er «ettertraktet» fordi de gamer.

Det er sikkert godt ment.
Men ikke kast blår i øynene på dem.

Lær dem heller å forstå forskjellen mellom hva de gjør, hva de faktisk kan – og hva arbeidsmarkedet er villig til å betale for.

#arbeidsliv #karriere #kompetanse #gaming